Jeg har brukt mye tid på research for å få innholdet så nært opp til virkeligheten som mulig. Underveis kjente jeg at det antakelig er noe som heter research-fella. Det er lett å bruke en hel dag på å sjekke noe som kanskje bare er for å verifisere noe som står i én setning. Det er mulig det var nerdegenet mitt som slo inn. Uansett, det har vært moro!

Da det nærmet seg avslutning på selve skrivingen sto det tre digre hinder foran meg. Bokdesign. Ombrekking. Trykking.

Påvirket av min hovedpersons optimisme var det bare å kaste seg uti det. Jasemin Folvik tilbød seg å lage en mal i Indesign, og over en pizza fikk jeg innføring i bruk av malen og råd om ombrekking. Da jeg begynte med ombrekkingen befant jeg meg i en periode uten noen kontakt med omverdenen verken på telefon eller internett (på containerskip over Atlanteren), så jeg måtte bare skjære gjennom og gjøre det jeg trodde var riktig. Ombrekking er tidkrevende, og det passet fint å gjøre det uten forstyrrelser når alt jeg så ut av vinduet var hav og horisont. På forhånd hadde lest og prøvd å lære meg mest mulig om det via nettet, men samtidig er det jo først når man begynner å jobbe med noe nytt at man skjønner at det er mange hull i kunnskapen.

Skulle jeg ta meg bryderiet med å få ISBN-nummer? Ja, det ville jeg. For da må man sende to bøker til Najonalbiblioteket (pliktavlevering), og det vil jeg gjerne gjøre. Det koster ikke noe å få ISBN-nummer, men boka må ha en utgiver (forlag).

Derfor registrerte jeg ACEriksen som utgiver, og fikk et eget utgivernummer med flere ISBN-nummer for kommende (?!) bøker.

Så var det bokomslaget. Jeg hadde fått en mal fra trykkeriet. Etter at jeg fikk pristilbudet og omslagsmalen fra trykkeriet ble sidestørrelsen endret, og jeg glemte å si det til trykkeriet. Og glemte det sjøl også. Dermed ble omslagets første versjon helt feil. Jeg fikk tilsendt ny mal, og det var blitt knapt med tid. Jeg ville ha den ut senest 2.mai 2020, på dagen hundre år etter at Sigfred kom til Geneve. Når jeg blir stressa går teppet ned og det ble nesten umulig å få millimeterne til å bli riktige i forhold til omslagsbildet. Men jeg fikk til slutt sendt avgårde ferdig pdf.

Jeg sjekket ikke mange trykkerier, og hadde ingen anbefalinger. Jeg bare valgte et som kunne trykke med stivt omslag selv for et lite opplag. Firmaet jeg avtalte med (et norsk firma) trykker det meste i Latvia, så også med min bok.

Boka kom med bud på døra. Det var en rar følelse å pakke opp esken og se en bunke av boka sirlig innpakket. Her var den altså. Selvsagt kunne jeg brukt flere år på den, den kunne hatt flere sider, men jeg er fornøyd. Jeg har gjort et stykke arbeid som jeg kan stå ved.

På grunn av Covid-19 ble det umulig å foreta presentasjon av boka slik jeg opprinnelig hadde planlagt. Presentasjonen skulle foregå i lokalet som i sin tid var Blom restaurant, avtale med daglig leder ble gjort tidlig i februar. I stedet måtte jeg lære meg hvordan man streamer en direktesending. Læringen var gøy og frustrerende på samme tid. Gøy når jeg fikk til en og annen test, frustrerende når det sto «no connection» eller ting ikke funket som jeg ville. Jeg brukte gratisprogrammet Streamlabs OBS. Det ble mange how-to-videoer før jeg fikk det til, men det er jo morsomt å lære noe helt nytt.

Nå som jeg har lært både litt om å skrive og produsere en bok, og til og meg om streaming, tenker jeg at jeg kanskje skal utnytte det jeg har lært til å skrive og streame mere? Tja, hvem vet?