Om prosessen med boka Sigfred
Bakgrunnen for min første bok var en bunke med brev (kanskje 100?) som Sigfred skrev hjem i årene 1920-1921. De ga et innblikk i pågangsmotet til en ung og ambisiøs mann som ikke vil la seg knekke av motgang. Brevene ga også et godt bilde av arbeidsforholdene for utlendinger i Europa rett etter første verdenskrig.

Jeg brukte mye tid på research for å få innholdet så nært opp til virkeligheten som mulig. Mye tid. Ikke bare for leting i kilder, men jeg reiste også til de stedene min hovedperson hadde vært.

Underveis kjente jeg at det antakelig er noe som heter research-fella. Det er lett å bruke en hel dag på å sjekke noe som kanskje bare verifiserer noe som står i én setning. Det er mulig det var nerde-genet mitt som slo inn. Uansett, det var spennende og moro!

Da det nærmet seg avslutning på selve skrivingen måtte jeg forholde meg til nye, og store, utfordringer. Bokdesign. Ombrekking. ISBN. Trykking. Alt var nytt for meg.

Påvirket av min hovedpersons optimisme var det bare å kaste seg uti det. Jasemin Folvik tilbød seg å lage en mal i Indesign, og over en pizza fikk jeg innføring i bruk av malen og råd om ombrekking. Da jeg begynte med ombrekkingen befant jeg meg på containerskip over Atlanteren uten noen kontakt med omverdenen verken via telefon eller internett, så jeg måtte bare skjære gjennom og gjøre det jeg trodde var riktig. Ombrekking er tidkrevende, og det passet fint å gjøre det uten forstyrrelser. Alt jeg så ut av vinduet var hav og horisont. På forhånd hadde jeg prøvd å lære meg mest mulig om det via nettet, men samtidig er det jo først når man begynner å jobbe med noe nytt at man skjønner at det er mange hull i kunnskapen.

Skulle jeg ta meg bryderiet med å få ISBN-nummer? Ja, det ville jeg. For da må man sende to bøker til Najonalbiblioteket (pliktavlevering), og det vil jeg gjerne gjøre. Det koster ikke noe å få ISBN-nummer, men boka må ha en utgiver (forlag).

Derfor registrerte jeg ACEriksen som utgiver, og fikk et eget utgivernummer med flere ISBN-nummer for kommende (!) bøker.

Så var det bokomslaget. Jeg hadde fått en mal fra trykkeriet. Etter at jeg fikk pristilbudet og omslagsmalen fra trykkeriet endret jeg sidestørrelsen, og jeg glemte å si det til trykkeriet. Og glemte det sjøl også. Dermed ble omslagets første versjon helt feil. Jeg fikk tilsendt ny mal, og det var blitt knapt med tid. Jeg ville ha ut boka på dagen hundre år etter at Sigfred reiste fra Kristiania med kurs mot til Geneve. Når jeg blir stressa går teppet ned og det ble nesten umulig å få millimeterne til å bli riktige i forhold til omslagsbildet. Men jeg fikk til slutt sendt avgårde ferdig pdf.

Jeg sjekket ikke mange trykkerier, og hadde ingen anbefalinger. Jeg bare valgte et som jeg hadde sett en annonse for i et slektsforeningsblad, kravet var at de kunne trykke med stivt omslag selv for et lite opplag. Firmaet jeg avtalte med (et norsk firma) trykker det meste i Latvia, så også med min bok. De var greie å ha med å gjøre, og svarte på alle min nybegynnerspørsmål.

Boka kom med bud på døra. Det var en rar følelse å pakke opp esken og se en bunke av boka sirlig innpakket. Her var den altså. Selvsagt kunne jeg brukt flere år på den, den kunne hatt flere sider, men jeg er fornøyd. Jeg har gjort et stykke arbeid som jeg kan stå ved.

På grunn av Covid-19 ble det umulig å foreta presentasjon av boka 28. april 2020, slik jeg opprinnelig hadde planlagt. Presentasjonen skulle foregå i lokalet som i sin tid var Blom restaurant, avtale med daglig leder ble gjort tidlig i februar. I stedet måtte jeg lære meg hvordan man streamer en direktesending. Læringen var gøy og frustrerende på samme tid. Gøy når jeg fikk til en og annen test, frustrerende når det sto «no connection» eller ting ikke funket som jeg ville. Jeg brukte gratisprogrammet Streamlabs OBS. Det ble mange how-to-videoer før jeg fikk det til, men det er jo morsomt å lære noe helt nytt.

Nå som jeg hadde lært både litt om å skrive og produsere en bok, og til og meg om streaming, tenkte jeg at jeg kanskje skulle nyttiggjøre meg av det jeg hadde lært til å skrive og streame mere?

Lanseringen skjedde 28. april 2020. Det var umulig å lansere på vanlig måte fordi det var sterke restriksjoner på grunn av pandemien. YouTube ble løsningen.

Det oppleves rart å snakke til et kamera uten å se de som ser på, men jeg hørte det plinget fra kommentarer mens jeg holdt på, så jeg regnet med at noen så på (jeg kunne ikke stoppe opp og sjekke hvem som plinget).

Her er lenke til lanseringen jeg gjorde live på YouTube den 28. april 2020.